Leseprogresjon
Følg guiden steg for steg
Bruk hurtighopp for å bevege deg mellom seksjoner og behold plassen din mens du leser.
gjeldende seksjon: —
Gifter du deg for andre gang, gjelder ikke lenger de klassiske reglene der brudens foreldre «ber om æren av deres nærvær». Ved et andre ekteskap er dere som regel egne verter, ofte med egen økonomi, felles historie og kanskje barn fra tidligere forhold – og ordlyden bør reflektere nettopp det. Under får du konkrete formuleringer for de vanligste situasjonene, fra enkle parvise invitasjoner til varianter med barn og medverter familie.
Hvorfor ordlyden bør være annerledes andre gang
Den tradisjonelle norske invitasjonsformelen – «Herr og fru Hansen har gleden av å invitere til datteren Idas bryllup» – er bygget rundt at foreldrene er verter og finansierer bryllupet, og at bruden flytter fra sitt barndomshjem til et nytt liv. Ved et andre ekteskap stemmer sjelden dette bildet: paret er ofte i 30-, 40- eller 50-årene, har egen bolig, egen inntekt og har kanskje vært gift før eller bodd sammen i mange år. Å bruke samme formelle foreldreformulering som i et førstegangsbryllup kan virke malplassert, og noen gjester vil oppfatte det som litt påtatt. Det finnes ingen offisiell regel som forbyr det, men de fleste par i andre ekteskap velger en tekst som setter dem selv – ikke foreldrene – i sentrum. Det betyr ikke at teksten må være kort eller anonym; den kan fortsatt være varm, personlig og gjerne humoristisk, bare uten at foreldrene formelt «gir bort» noen. En annen forskjell er tonen: mange par som gifter seg for andre gang ønsker en mer avslappet, ærlig og gjerne litt selvironisk formulering, fordi de selv har et mer avslappet forhold til bryllupstradisjoner enn de hadde første gang.
Når dere er egen vert – konkret ordlyd
Den enkleste og mest brukte løsningen er at dere to inviterer sammen, uten å nevne foreldre i det hele tatt. Et vanlig oppsett er: «Vi gifter oss – og det vil vi gjerne feire sammen med dere! Kari Nordmann og Ola Hansen inviterer til bryllup lørdag 14. september 2025, kl. 14.00, i Bragernes kirke, med påfølgende fest på Union Scene, Drammen.» Deretter følger praktisk informasjon: RSVP-frist (typisk 4–6 uker før bryllupet), kontaktinfo, og eventuelt lenke til nettside for RSVP og gavelister. For et litt mer voksent og rolig uttrykk kan dere skrive: «Etter mange gode år sammen har vi bestemt oss for å gjøre det offisielt. Bli med oss når vi gifter oss...», som signaliserer at dette ikke er et førstegangs eventyr, men en bevisst, moden beslutning. Har dere allerede bodd sammen lenge, kan dere gjerne nevne det med et lite blunk: «Etter ti år som sambdoer synes vi det er på tide å sette ring på det.» Slike formuleringer fungerer særlig godt til uformelle eller middels formelle bryllup, mens et mer klassisk andre-ekteskaps-bryllup med sittende middag for 80–100 gjester gjerne beholder en ryddigere, mer nøytral tone uten spøk.
Skal barna nevnes? Slik håndterer du stebarn og egne barn i teksten
Har en eller begge av dere barn fra tidligere forhold, er det en fin og stadig vanligere skikk å inkludere dem i invitasjonen – enten som medverter eller med en varm setning lenger ned i teksten. Et eksempel på medvert-formulering: «Sammen med våre barn, Emma, Noah og Vetle, har vi gleden av å invitere til vårt bryllup.» Dette signaliserer at dette ikke bare er et par som gifter seg, men en hel familie som blir formelt samlet – noe som ofte oppleves fint for barn som har vært del av en sammenslått familie i flere år. Er barna små, holder det med en enkel linje nederst i invitasjonen: «Med kjærlig hilsen fra oss – og fra våre tre unge forlovere.» Er barna tenåringer eller voksne, kan dere spørre dem om de ønsker en rolle i selve seremonien, for eksempel som forlovere eller vitner, og speile det i teksten: «sammen med sine barn som vitner». Vær oppmerksom på at hvis bare den ene av dere har barn, bør dere formulere det slik at det ikke oppleves som at den andre forelderens barn holdes utenfor med vilje – ofte løses dette best ved å nevne «våre barn» samlet, uavhengig av biologisk opphav, forutsatt at forholdet er godt etablert.
Når foreldre eller familie fortsatt vil være medverter
Selv om det er mest vanlig at paret selv står som vert ved et andre ekteskap, hender det at foreldre – særlig hvis de finansierer deler av festen, eller hvis dette faktisk er et førstegangsbryllup for den ene parten – ønsker å stå som medvert. Da kan dere kombinere formene: «Kari Nordmanns foreldre, Anne og Per Nordmann, sammen med Ola Hansen, har gleden av å invitere til bryllup...» Er foreldrene skilt, blir formuleringen fort mer komplisert, og her lønner det seg å se nærmere på hvordan man formulerer ordlyd på bryllupsinvitasjoner når foreldrene er skilt, siden reglene for rekkefølge og eventuelle nye ektefeller er noe annerledes enn ved et vanlig, samlet foreldrepar. En vanlig løsning ved andre ekteskap med involverte foreldre er å nevne foreldrene kun som en hyggelig detalj, ikke som formelle vertskapsavsendere: «Vi gifter oss, med velsignelse fra våre foreldre, lørdag 14. september...» Dette gir varme uten at det blir juridisk eller sosialt forvirrende om hvem som egentlig står som vert og betaler for festen.
Formell eller uformell tone – og hvordan justere ordlyden deretter
Andre ekteskap gir ofte større frihet til å velge tone enn et førstegangsbryllup, nettopp fordi de strengeste tradisjonelle formlene sjelden passer likevel. Skal dere ha et klassisk, formelt bryllup med sittende middag, kjole og dress, er det likevel lurt å holde en ryddig og verdig struktur i teksten – da kan du hente konkrete maler fra en formell bryllupsinvitasjonstekst og bare bytte ut foreldreformelen med en vertsformulering som passer dere. Planlegger dere derimot en hagefest, brunsj eller uformell sammenkomst på en gård eller ved sjøen, kan dere gå friskere til verks språklig, og da er det verdt å se på eksempler for uformell bryllupsinvitasjon – ordlyd for inspirasjon til en mer avslappet, personlig stil med for eksempel dresscode-tips og en løsere setningsoppbygning. Uansett tone bør invitasjonen inneholde de samme faste elementene: navn, dato, klokkeslett, sted for vielse, sted for fest (hvis ulikt), RSVP-frist og eventuell lenke til nettside. Mange par ved andre ekteskap velger digital invitasjon eller en kombinasjon av trykt kort og digital RSVP, blant annet fordi gjestelisten ofte er noe mindre og mer sammensatt av venner og kollegaer enn ved et førstegangsbryllup med stor familie.
Vanlige feil å unngå
Den vanligste feilen er å kopiere en tradisjonell mal rett fra internett uten å tilpasse den til egen situasjon – for eksempel å beholde «brudens far ber om æren av...» når faren verken er vert eller betaler for bryllupet. Den nest vanligste feilen er å overforklare fortiden: dere trenger ikke nevne at dette er «andre gang» eller referere til tidligere ekteskap i selve invitasjonsteksten. Gjestene vet gjerne allerede om situasjonen, og en nøytral, fremtidsrettet tekst virker mer verdig enn en som eksplisitt sammenligner med fortiden. En tredje fallgruve er inkonsekvent tone – å starte formelt og avslutte med slang, eller motsatt. Velg én stemme og hold den gjennom hele teksten, inkludert eventuell dresscode-informasjon og praktiske detaljer. Til slutt: sett alltid en tydelig RSVP-frist, gjerne 5–6 uker før bryllupet ved en norsk fest med sittende middag, slik at cateringen og bordplasseringen kan legges tidsnok. Er dere usikre på formuleringen, kan du bruke vår ordlyd-generator for bryllupsinvitasjoner til å teste ulike varianter og se hvordan de leses i praksis før du bestiller trykk.
Vanlige spørsmål
Må vi nevne at dette er vårt andre ekteskap i invitasjonen?
Bør foreldrene våre stå som avsendere selv om vi betaler bryllupet selv?
Hvordan formulerer vi det hvis vi har barn sammen fra tidligere forhold?
Skal dresscode og formalitetsgrad nevnes annerledes enn ved et førstegangsbryllup?
Klar til å skrive din egen tekst? Bygg og tilpass invitasjonen din gratis i Wedding Seat allerede i dag. vår ordlyd-generator for bryllupsinvitasjoner
Fortsett planleggingen
Gå til neste planleggingstema
Hopp mellom tilknyttede emner for å bygge en sterkere planleggingsvei.
